Jeg holdt tiden i mine-
akk- s¥ alt for menneskelige hender.
Blottet solen for dens glans,
og ¥pnet mèrkesidens eldede portaler.
Stormet ut i nattens storhet,
tok dagens fagre stunder inn i mèrket.
Spant Satans drèmmer i mitt rike.
Jeg spottet marken som de gikk p¥.
Forkastet de som betvilte mine kreasjoner.
Jeg vandret veien ut til dèdens favn,
spant mitt drèmmevev,
den sorte seiret.
Lyset som var fèr s¥ priset,
kastet n¥ kun dède mèrke str¥ler over
Satans klode.
Jeg priset deres t¥rer.
Ett berg av eim,
sanse syke farger p¥ en ellers klattet himmel.
Hyrden famlet i sin grav.
Sorg tunge m¥l som h¥p for endelèse masser.
En tid av torner,
klamret seg til lysets "varmende" lègn.